Graffiti

Wild Geese

You do not have to be good.

You do not have to walk on your knees

for a hundred miles through the desert repenting.

You only have to let the soft animal of your body

love what it loves.

Tell me about despair, yours, and I will tell you mine.

Meanwhile the world goes on.

Meanwhile the sun and the clear pebbles of the rain

are moving across the landscapes,

over the prairies and the deep trees,

the mountains and the rivers.

Meanwhile the wild geese, high in the clean blue air,

are heading home again.

Whoever you are, no matter how lonely,

the world offers itself to your imagination,

calls to you like the wild geese, harsh and exciting 

over and over announcing your place

in the family of things.

from Dream Work by Mary Oliver

(picture)

Today one of the nurses called me a promising specimen when it comes to bedside manner. "This one is not too bad ...." Made my day :-D

The Cute Fiat

From our after dinner walk

Somebody got this nice, little car, hopefully to restore it

Sofie's Mod Tulips

The Curse Of Being - Oh So Terribly - Practical

I'm considering becoming a "slimy" diplomat, the kind who's actually too professional, who takes a pill to stop caring. I'm terribly practical. If people vent, I try to help find a solution. That's not a wise thing if one wants to lead a nice, quiet life.

Lately I've spent some time in hospital, due to required practice in med school. There you meet a lot of people who could have much better lives, if they had had all the information needed at their fingertips. I get so angry. Not at the patients, but at the thought of them not getting the information they should have had. You see the smokers, the old guys who were the seamen and workers Norway was so proud of, suffering from illness. They're victims of misinformation. When they were young, smoking was a nice, social thing.

So I get angry, and I think of one of the characteristics of an excellent teacher: she gives information freely, whatever the pupil needs in his or her situation. And I vow not to hold back information, if I have it and think it may help.

But, I'm practical, and people don't want practical, a lot just want to vent. It's obviously not good form to give out facts, even if they seem asked for. I must remember that information is not necessarily everybody's favorite thing, even if it is mine, and you don't hear anything until your inner timing is right.

Now I'm venting, so I guess I have to stop writing. Sleep well and try to avoid the bedbugs.

(ETSY shop)

Spring

Perfectly Graceful Bach

My Best Friend

Concert, Practice & Exam

Today my pupils had their spring/summer concert. It is a lot of work, weeks of preparation and practice for the pupils. Oslo Music Teachers Association has a beautiful house where you can teach and have concerts.

(picture)

This year I decided to hold the concert early due to exams.

My office

This is supposedly Edvard Grieg, cut in wood, using a chainsaw - oh dear - "he" stands on a shelf and nobody knows what to do with him.

One of the old windows

It is strange changing one's practice, all of a sudden playing the piano is getting some of its old allure back, and I even use some practice tricks on my exam cramming (taken from a book by Burton Kaplan):

• be impatient - if you don't get it right when having tried three times in a row, change practice strategy
• success no matter what - have sensible goals, get rid of all traces/feelings of failure
• try a success rate of 5 out of 10, then 6 out of 10, 7 out of 10 and so on ...

Let's see if it works on this one.

And the concert went really well today.

Graffiti

May Cherry Blossoms

The colours on the tree feels like autumn, the light is still somewhat bleak

The Cutes

This pic came in an email, the kind people send around, but she's sweet and I wish our little commander in chief, Myrull the hamster, might meet someone like her .... or maybe not? We would have 60 hamsters in no time. Have a lovely day!

Obsession With The Camera On My Phone & Stay At Home Days

Today there was a lost guy in the tunnels of the underground/metro. The whole train system was stopped. So I'm home studying, and I bet it is a lot nicer than being lost in the tube tunnel and possibly rather out of one's mind. 

Gail Sher writes about "stay at home days" in one of her books as a way of feeding one's practice. I know nothing I like better. I even got to walk a few stations as the tube was stuck. All exercise is good. It is a way to feed one's body. I miss running, will take a run on Saturday.

The camera on my phone is fun, even if the Canon 50D is wonderfully crisp and soft at the same time. Here are a few pictures from the walk:

Somehow I find graffiti interesting. Is it possible to be fined when voicing an opinion like that?

Not beautiful, but nice way to use an old tree

Just a tree, but with the sound of children playing and running in the background. Tveita is not posh. I like not posh.

Snapshot Of My Favourite Building Close To School

Doctor School & Trying To Be Vegan

Med school is really looking up. Finally I got into a couple of study groups with a bunch of terrific people. Exam in six weeks time, but life feels pretty good now. There are approximately 100 people in my class and after a leave of absence it takes time to get to know your new fellow students. Things are looking up and we got spring, wonderful, sunny spring, at last.

The vegan project is progressing nicely, but I've decided to see a dietitian to fine tweak my diet, just to be sure I get all the essential amino acids. Mostly to save time, but I'm not that knowledgeable yet when it comes to putting together a perfectly balanced vegan diet.

School

Spring Music

 

Delightful, energetic Mendelssohn conducted by George Szell, the Cleveland Orchestra playing the first movement of his Italian Symphony. This is one of my favourite recordings.

Georges River

With my father - Georges River - imagine, summer in December. We used to go to outdoorsy places a lot and my father drank tomato juice to get salt. I still love tomato juice.

Vintage Kimono

 

Secondhand kimono from Ichiroya (link)

Happy Easter

(pic)

Birthday Carrot Cake

For the very strict vegans out there, this might be a slight shock, as I claim to be vegan most of the time, but on birthdays we have cake with an occasional egg in it. It is, however, ecological. This one even had cream with some cheese added and butter. Somehow I think three times a year, maybe four, having egg and some cheese isn't such a terrible thing. I will check out alternatives in time. I'd like to solve the carrot cake problem, it is a favorite treat. This recipe is with healthy rape seed oil instead of butter.


2 ecological eggs
200 ml. ecological sugar

Whip together until light and creamy


150 ml. rapeseed oil
1 tea spoon grated ginger
grated peel from one lemon (only the yellow part)
1 tea spoon cinnamon
300 ml. finely grated carrot
50 grams finely cut walnuts

Mix together in a bowl


150 ml. all purpose flour
1 tea spoon baking powder


Mix with the rest of the dough

Pour into round baking tray


Bake in 175C for approx. 45 minutes, cool


Glazing:


50 grams butter
75 grams Philadelphia cream cheese
200 ml. powdered sugar
1/2 tea spoon vanilla sugar or (even better) seeds from 1/2 vanilla pod


Pine nuts or maybe grated dark chocolate to decorate.

For the carrot cake addicts, this is a good recipe. I'm enjoying sugar poisoning as I write. I was a nice birthday cake. Enjoy!

Birthday Mess

Roses from my mother, vase from my mother-in-law, mess made by me. It was a great birthday, mess and all! Thes roses from my mother were so her, with a beautiful scent. I want them to keep forever. What I really want for my birthday? Time to spend with the people I love.

Somehow I Hope For Some Greenery Soon

Near Carl Berners Plass

Spring Near Majorstuen, Oslo

Still obsessed with the camera on my mobile phone

Doctor School

Every day I know I need to communicate better. It is a hard lesson, but when teaching you can't think that if you know the answer, the student does too. No half sentences, no unclear explanations. I thought I was pretty good at talking to people until I tried it in a hospital. Infinite skill in communication is needed.

Sweet Buns

1 package dried yeast (50 grams fresh yeast, if available)
some sugar to taste, organic is good here, I never know how much, I just taste the dough
5 table spoons approx. of rape seed oil 
1/2 liter rice milk, oat milk or soy milk, 37C warm
wheat flour to make a nice dough, approx. 1 kilo?
a pinch of salt?

Mix yeast, milk and sugar, add rapeseed oil and flour, leave until the dough is twice as big, make buns, bake in oven, approx. 200C until golden. If not vegan, cover with mixed egg before baking. Enjoy!

Computer Trouble

Today, I actually manged doing som repairs the computer on my own, it is so great. I'm not really that into the technology bit and get easily irritated if it doesn't work.

Maybe it is like the great Anatolian philosopher, mystic poet Mevlana says
"You consist of thought. The rest remaining is the flesh and bone. You become rose garden if you think of rose, you become thorn patch if you think of thorn"

Slightly Spring

Near Tveita, Oslo

At the Bird Reserve

I'm obsessed with the camera on my mobile phone, my friend here has more sense

Chickpea and Coconut Cream Soup

1 medium onion in thin slices
3 table spoons of grated ginger
3 cloves of garlic finely cut
2 pieces of celery
1 carrot in thin slices
1 can of coconut milk (will check how it works with soy cream soon, not that delighted with the amount of saturated fat you find in the coconut milk, but coconut milk is tasty)
1 can chopped tomatoes
1 can chickpeas
1 teaspoon cumin
1 teaspoon paprika powder
1/2 teaspoon turmeric
a little chili powder
salt or vegan stock
a little lime juice
some chopped parsley

fry the onion and the carrot in rapeseed oil, add the garlic, ginger and sliced celery, fry for a minute

add coconut milk, tomatoes and chickpeas, add spices while tasting, limejuice and parsley

boil for 15 minutes, if too thick add a little water, next time we actually decided to serve it as a casserole with couscous

enjoy!

From this web site, but with a few modifications: http://veg-veg.no/mat/middag/suppe_kikerter_kokosmelk

Wegner's Peacock Chair

Hans J. Wegner: Peacock Chair, 1947 - an old dream of mine picture (link)

Stavanger Punk - the Forgotten Chapter Interview with Vemund Ekle

Part of the story about punk in Stavanger, published in Øyafestivalen's magazine. By Kristin Linnea Backe, photographer not known.

Punk i Stavanger – det glemte kapitlet

Vemund Ekle kommer feiende mot meg. Han likner på Helene Uris rødhårede karakter fra boken De beste blant oss. Han har selv blitt forsker siden tiden som sjefspunk i Stavanger. Nå er han medisinsk sosiolog. Vi finner et rolig sted og setter oss for å snakke.

-Fortell meg hvordan det hele startet? Hvordan ble du punker?

-Hvordan det hele starta? Det er et vanskelig spørsmål, punker er vel nesten noe man er, men første gangen jeg så noe som hadde med punk å gjøre, tror jeg var en lørdag, hjemme på Hinna i 1976. Jeg satt og bladde i VG og så plutselig et oppslag om et band som het Sex Pistols. Jeg ble sjokkert. Jeg var 11 år gammel og hadde hørt om sex bomber, men sex pistoler hørtes helt rart ut. Det skulle gå enda ett år før jeg kom borti det på alvor. Jeg hadde en kamerat, Geir, som var noen år eldre enn meg. Vi holdt på med musikk sammen og dro gjerne og kjøpte plater på lørdager.

I Stavanger var den store plateforretningen Brødrene Fosse, en svær butikk med lytterom i kjelleren og veldig godt utvalg. De var interessert i musikk de to gamle brødrene og ansatte var unge, flinke folk. Sissel, en av punkerne i Stavanger, jobba der. Hun var nok årsaken til at jeg ser en gul plate lyser mot meg da jeg kom inn en lørdag sammen med Geir. Jeg kan huske det ennå, Never Mind the Bollocks, Here Is the Sex Pistols, sto det. Jeg kjøpte den øyeblikkelig.

I 1978 var jeg i Oslo. Jeg gikk på Karl Johan med foreldrene min og ser i Musikkhuset at det står en plate med et punkeomslag i vinduet. Det var Sham69 sin andre LP og det var fullt av avisutklipp på forsiden. Det tente meg med en gang. Jeg kjøpte den og likte den.

Den høsten begynte jeg på ungdomskolen og la tilfeldigvis merke til en fyr jeg aldri hadde sett før bli spurt i en litt hånlig tone om han ikke var punker. Det svarte han bekreftende på. Det var Otto. Dagen etter hadde han med seg en hel plastposte med fansiner til meg: Cityrockers, nå kommer jeg ikke på flere, men han hadde alt og hadde skrevet litt med folk i Oslo og sånne ting. Jeg hadde også en kamerat fra barneskolen som da nettopp hadde flyttet til Hinna, Jørn, og det ble Jørn, Otto og meg som begynte å henge sammen og ble punkerne på Hinna.

På et tidspunkt synes vi det var litt kjeldelig å være så få. Vi besluttet å gjøre noe med det og laget en plakat hvor vi skrev: «Punkere, møt opp ved det gamle lokomotivet på Stavanger Jernbanestasjon lørdager klokka 12». Vi dro inn lørdag klokka 12 for å se om det kom noen, og allerede første gangen kom det tre stykker vi oppfattet som litt eldre menn. Det var Thomas Svendsen, Arild Rein og Frode (ukjent etternavn). Vi var litt skeptiske, men vi ble med dem til Thomas Svendssen som bodde i en bitte, bitte liten leilighet oppe på Storhaug. Der hørte vi på musikk. Disse tre mennene var litt sånn progtyper, nå er det kanskje urettferdig å kalle dem tre menn, for de var ikke så forferdelig mye eldre enn oss, men vi var tross alt bare rundt 13, 14 år, så de virket ganske store.

Vi var litt oppe hos Thomas på lørdagene. De var litt eldre enn oss, så de hadde plater som de bestilte fra England. De hørt mye synteziser musikk, men fikk med seg litt punk fordi de kjøpte nye artister de hørte om. De fikk en del ting som ble for harde for dem og solgte det da til oss punkere med stor glede. Det var ikke så mye radio og muligheter for å få hørt musikk den gangen som det er nå.

Ellers var platebutikken til brødrene Fosse ganske godt utstyrt. Sissel jobbet der og hun tok inn ganske mye punk singler. Sissel sminket seg helt vilt og bestilte mye klær fra England. Hun kunne for eksempel stå i butikken i klovnedrakt med krage rundt halsen på lørdag og selge plater. Vi hang litt en annen plass også, en bokkafe i Rosenkrantz gate som jeg tror SU drev. De solgte sosialistisk litteratur, men hadde også noen plater. Det var ikke mange, men de hadde f.eks. Brød, det er jo de som ble til Kjøtt senere. Helge Gårder sang: «La oss verra i parken, la oss røyke bloss, la oss få ha våre egne liv og hold deg unna oss». Så det var ikke akkurat for oss punkere. Det er grunnen til at jeg aldri kjøpte den. Senere har det vist seg å være en skikkelig klassiker i norsk musikkhistorie. Den kom i en brødpose og greier. Jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte den, men sånn er nå det. Det ble for friket for oss.

Samleplanten Jazz er farligt, punk er traurigt kjøpte jeg på bokkafeen. På bokkafeen satt det også en som heter Svein Arne Tinnesand. Han er jo den som gjerne har fått uttale seg om hva Stavanger punken pleide å være og har blitt intervjuet av Trygve Mathisen i forbindelse med boken: Tre grep på sannheten. Dessverre har Svein Arnes hukommelse vært uhyggelig tynn. Det kan kanskje ha med at han var en veldig perifer skikkelse i punkmiljøet i Stavanger? Han kunne ordne en del ting for oss, fordi han var litt eldre og hadde noe organisasjonserfaring i forbindelse med ungdomsbevegelser, og ved hjelp av ham ble Stavanger Rockeklubb til. Det samla en del flere folk. Vi hadde konserter med Det aller Verste, med Kjøtt og bandet til Henning Kvitnes – Saturday Cowboys. Front Page var på Levisturne. Vokalistens Levisbukser sprakk på scenen og vi lo jo godt av det. 

William Hellvik var også en sentral person. Han var en lærer som starter opp en plateforretning: Rock&Rolls. Det ble platebutikk og kafe. I begynnelsen lå den i en bakgård. Det var kjempekult, bra musikk og ikke ublupriser. Etter en stund flyttet han til Breigata og fikk skikkelig plateforretning. Han kunne nok greid det som plateforhandler. Dessverre la han ned etter hvert. Rock&Rolls var en sentral ting i Stavanger, ingen tvil. Det pene bæn sin andre singel er gitt ut på Rock&Rolls Records. Svært mange av de gamle punkerene har med William å gjøre enda. William er reggeamann og har sitt eget band: Rub a dubs.

Det var ikke mye bråk med Stavangers punkere, men det var en gjeng i Stavanger som kalte seg Black Devils. Angivelig var innvielsesritualet der å bli pisket med einerbusk greiner. Om det var virkelig eller ei vet jeg ikke riktig, men de likte Rolling Stones og AC/DC og var fiender av oss punkere. Vi brydde oss ikke så mye om dem, men de brydde seg en del om oss. Stavanger er en misjonsby, så det var på Solborgkafeen, en kristen kafe med solid klientell av eldre damer, eller på Misjonshotellet vi pleide å henge. Misjonshotellet hadde vår favorittrett, som var «hjernemasse i menstruasjonsblod». Det var en form for pudding i rød saus som hadde fått dette lekre tilnavnet. Misjonshotellet hadde også en altan hvor vi kunne klatre opp på taket og sitte og drikke øl. Det var en populære plass som lå i Stavangers eneste breie, store gate, Klubbgaten. Det var så urbant som det kunne bli i Stavanger. Men det var på Solborgkafeen Jørn og jeg satt da en av sjefene for Black Devils, Tarzan ble han vel kallt, eller kalte seg selv, kom inn og sa at oss at vi måtte komme bort til ”Bingoen” – en lokal spillebule. Vi ventet en liten stund, men så valgte vi å gå bort. Der sto gjengen fra Black Devils som skulle banke oss. De var vel en 15-16 stykker som stilte seg rundt oss og begynte å sparke og slå, men det pågikk ikke særlig lenge. Det var en nokså underlig seanse med to punkere som var omgitt av en gjeng andre skinnjakkekledde fyrer som kom med spark og slag. Etter kort tid gikk vi bare.

-Lite juling med andre ord?

-Det skjedde lite av sånt i Stavanger. Det var vel den eneste gangen vi fikk juling. Klart, av og til var det noen fulle menn som ville banke oss, men vi hadde alltid jentene på vår side og ble stoppet av dem.

En skikkelig morsom punkehistorie, var da en kompis nettopp hadde fått seg kjæreste. Vi var på besøk hjemme hos ham en hel gjeng sånne små skinnjakkekledde gutter. Kjæresten hans som også så ut som en liten skinnjakkekledd gutt var med hun og. Så da far til kompisen min kom for å snakke med ham, men ikke fant ham inne hos oss i selve stuen, gikk han inn på soverommet hvor han fant ham i full klinsj med det som faren trodde var en liten skinnjakkekledd fyr. Han gikk bare rett opp igjen, men da vi skulle gå, ble kompisen min kallt inn til på teppet. Faren lurte på hvem denne gutten var. Det ble forklart at det dette var en jente, men jeg tror at faren i en times tid trodde han hadde løsningen på hvorfor sønnen kledde seg- og oppførte seg så uvanlig.

Vemund ler, tenker litt og tar en slurk vann. Han strekker seg og begynner å fortelle om rockeklubben.

- Før rockeklubben startet, hadde Stavangen en ganske bra konsertscene som kaltes Korvetten. Den finnes ennå, men har endret seg mange ganger opp gjennom årene. Den gangen var det Terje Vallestad, en stor pådriver i Stavangers kulturliv, som hadde Korvetten. De aller verste og Lumbago var noen av bandene som spilte der da. Jeg kommer ikke på flere. Det kan godt være det bare var de to av de norske new wave bandene som var der den gangen.

Med Lumbago ventet vi på dem da de kom og spurte om vi skulle bære utstyret inn mot at de hjalp oss inn. Vi var bare 14-15 år. Det var greit. De avtalte med vaktene at så lenge bandet passet på at vi ikke drakk øl, kunne vi være der. Mor og far lurte veldig når jeg kom hjem og stinka av røyk og øl ved ett tiden om natten, men de stolte på meg, så det gikk bra. Det var skikkelig livlig der nede, new wave bandene spilte lengre enn hva Korvetten vaktene ville. Jeg mener det var på Lumbagokonserten at vaktene trakk ut sikringen for å få slutt på konserten på kvelden, men det var gøyalt å være med på sånne ting som bitteliten guttunge. Jeg har ennå takkebrevet som Morten Jørgensen sendte til oss alle tre etter en konsert og jeg kjenner fortsatt Morten. Han bare ler og sier at han husker ingen ting av dette nå, men jeg kommer hvertfall aldri til å glemme det og Lumbago. En av grunnene til at rockeklubben oppsto, var at det skulle bli et alkoholfritt alternativ for ungdommen. 

Bandet vårt, Propaganda, hadde øvingslokale på gamle Tjennsvold skole. Det var det eneste tilbudet Stavanger Kommune hadde til ungdommen slik at de kunne øve. Cameleon Cirkus hadde også øvingsplass der. Det var Pia Myrvoll og Randy Naylor som var Cameleon Cirkus.

Den siste rockeklubbkonserten var husokkupasjonskonserten. På denne konserten skulle også Datakluss spille, bandet til Harry Nordskog. De var så geniale at de gikk til Rogalands avis og fortalte at det skulle være husokkupasjon samme kveld for å promotere seg selv og konserten. Dette sto da i morgenutgaven av avisen. Det var kanskje én fordel som kom utav det. Alle i Stavanger som hadde interesse av et eller annet, dro inn til byen for å se hva som skjedde. Det var fullt av folk i byen. Den kvelden sto jeg også på scenen. Det var eneste gang. Jeg spilte bass i Propaganda. Da konserten var slutt, var alle er på vei for å okkupere huset. Det var så mye folk, men det var ett problem: politiet hadde også lest avisen.

Det er ikke mange ganger militærpolitiet har blitt brukt mot sivilister i fredstid, men her var de. Det var ikke lenge vi var inne i huset, politiet brukte tåregass med en eneste gang, men Cameleon Circus med Pia Myrvoll og Randy Naylor sto oppå en mur og blåste i hjemmelagde trompeter i tåregass-skyen. Det var en helt fantastisk stemning den kvelden.

Etter husokkupasjonskonserten var det ikke så mye Rockeklubb lenger, men vi hadde fått i gang dette med husokkupasjoner og politikerne hadde fått litt mer bilde av hva som trengtes samtidig som Høyre ville bli kvitt en gammel rønne opp på Løkkeveien. Vi skulle da få ungdomshus. Det var en kjempefin periode hvor alle jobbet. Vi brøt opp gulv, vasket og ryddet, men den herligheta varte ikke lenge. Kommunen hadde en del planer om hvordan dette skulle være. Vi ble kastet ut og det ble satt inn noen arbeidere i stedet som laget huset om til noe som så ut som et venterom i et sosialkontor. Men, vi fikk en murvegg som vi skulle få lov å skrive på med sprittusjene våre. Ellers rykket de inn med to heltidsansatte som skulle ta vare på oss. På allmøtet ble det vedtatt at huset skulle males rødt, så overraskelsen ble temmelig stor da en av de ansatte kjøpte inn hvitmaling. Det var mye krangel med ledelsen og utrivelig, men de hadde ingen sanksjoner, så vi kunne drive en del som vi ville, men huset ble etter hvert stengt for brukerne.

Den avsluttende hendelsen er vel da Svein Arne Tinnesand, som hadde fått seg en slags halvoffisiell rolle som kommunenes mann i forbindelse med huset, og kompisene hans kommer en lørdag og skal låse seg inn. Da står alle brukerne av huset der og en roper: «Der er dem som stengte huset». Alle bare reagerer momentant, 50-60 stykker begynner å springe mot Tinnesanden og gjengen hans, som snur på helene og springer alt det de kan opp gjennom Kannik med alle etter seg. Det sto to politibiler der i forbindelse med bråket. De gikk til direkteaksjon og sperrer oss av så Tinnensanden kommer seg unna. Det er siste gangen Tinnesanden hadde noe med Stavangerpunk å gjøre. Så reiv de huset med tingene våre i. Ingen fikk hente det de hadde der. Da var det slutt på punk, da var det slutt på alt i Stavanger. Det har vel knappest skjedd noe siden.

Snapshots of Nina in National Costume

LIFE, LOVE, PEACE, GRATITUDE, JOY!


Victoria de los Angeles sings Handel's Oh, Had I Jubal's Lyre

Picture of Victoria de los Angeles from the web

 http://www.youtube.com/watch?v=xZ-l03C3JzQ

Myrull 2

Myrull (Eriophorum) the Hamster

Oz 2

Interview in Norwegian with Professor in Nutrition Svein Olav Kolset

La maten være din medisin

Å komme inn i ernæringsdelen på preklinisk institutt er som å komme inn i det mest fantastiske kontorlandskap. Dørene er i vakker glasskunst av Guttorm Guttormsgård, det er pastellfargede vegger og utsikt over byen fra pauserommet. En blid professor Svein Olav Kolset ønsker velkommen.

- Mat er jo noe av det man utsetter kroppen mest for, kan du si noe om matens innvirkning på medisiner?

- Dette er et bredt felt. En del medikamenter som for eksempel antikoagulanter er avhengig av visse strukturer som K-vitamin kan interferere med. Man må altså passe på K-vitamin inntaket hvis man går på antikoagulanter. Antihypertensiva kan bli påvirket av kjøtt og lakris, men dette blir litt for spesielt interesserte. Én ting er imidlertid viktig i disse overvektstider; en del psykofarmaka påvirker appetitten. Man vil da i tillegg til de psykiatriske problemene få en overvektsproblematikk. For mange blir dette et kjempeproblem. Her oppe på Gaustad, er et noen som har jobbet målretta med å bruke fysisk aktivitet i behandlingen for psykiatriske pasienter. Der tror jeg det er mye å hente. Fysisk aktivitet i seg selv er positivt for mental helse. Dette er litt på sida av det vi snakker om med ernæring, men jeg tror det er viktig som student å være klar over den problematikken, da det er dere som kommer til å møte den.

- Kunne du fortelle litt om ernæring som kunnskapsbasert fag?

- Vi har de nordiske ernæringsanbefalingene som kom på engelsk for første gang nå i 2004 (Nordic Nutrition Recommondations, ISBN 92-893-1062-6). Boken er et kjempearbeid og viser at man hele tiden overvåker kunnskapsutviklingen. Nye grupper går nå igjennom all tilgjengelig litteratur og skriver nye anbefalinger som da vil komme ut om noen år. Nytt er også at man kommer med aktivitetsanbefalinger.

   Fysisk aktivitet er en så integrert del av ernæring at man ikke kan tenke seg det ene uten det andre. Noe av utfordringen, er å oversette disse anbefalingene til matvarebaserte råd. Det er noe ernæringsrådet arbeider med nå. I stedet for å si at man skal spise så så mye karbohydrater, anbefaler man mye av visse matvarer og mindre av andre. Matvareindustrien følger dette til en viss grad opp med nøkkelhullmerking, da i håp om at forbrukeren blir mindre forvirra av alle matvaretypene i butikken. Boken er et sterkt hjelpemiddel for de som skal jobbe mye med aktiv kostholdsveiledning. Man trenger ikke lese hele, men bruker den som en oppslagsverk. Anbefalingene er et nyttig kunnskapsinstrument i ernæringsfeltet.

- Som gammel lærer, er det veldig fristende å spørre et par pedagogiske spørsmål. Hva mener du er det viktigste grepet man kan gjøre kostholdsmessig for å hjelpe kroppen til bedre livskvalitet?

- Man kan si en del generelle ting om kosthold, men man også rette råd spesielt til definerte undergrupper, da generelle kostholdsanbefalingene på befolkningsgruppebasis, eller spydspissing mot barn, unge, eldre eller mot de som er i ferd med å bli overvektige. Det er vanskelig å framheve én ting. Likevel er det en del generelle anbefalinger: Man skal passe på fettinntaket sitt, både fordi metta fett ikke er gunstig og fordi fett i seg selv inneholder mye kalorier.

   Man skal øke inntaket av grove kornprodukter, både fordi det bedrer tarmfunksjon, og fordi det bedrer glukosekontroll for de som har vanskeligheter med å regulere blodsukkeret. Det kan også regulere kolesterolstoffskiftet, og gir deg et rikere kosthold enn om du bruker loff og enklere brødsorter. Du får i deg masse ekstra mikronæringsstoffer på denne måten. Dette er ofte undervurdert debatter. Man får mye gratis ved å bruke helkornsprodukter.

   Så er det dette med mer frukt og grønt. Vi ligger ikke så godt an selv om vi har hatt flere kampanjer på det. Det er mye mer å hente, men nå snakker vi om forebyggende helsearbeid, og det er noe av det vanskeligste som finnes. Frukt og grønt inneholder mange nyttige næringsstoffer, og spiser du mye av det, får du ned kaloriinntaket ditt. Det er en sekundæreffekt som er veldig vesentlig og på mange måter undervurdert.

   Man snakker om tallerkenmodellen hvor man deler tallerkenen i to og lar grønnsakene fylle halve tallerkenen. Hvis du får folk til å gjøre det, har du lagt et godt grunnlag for helse og vektreduksjon. Et økt fiskeinntak er også en fordel. Det kommer mer og mer data som viser at flerumetta fett i fisk har antibetennelseseffekter som kan være veldig gunstige for folk som går med kroniske sykdommer. Dette fettet kan også være med på å dempe noe av den inflammasjonsresponsen som kommer som en sekundæreffekt hvis man har overvekt og type 2 diabetes. Veldig mange av de generelle anbefalingene får viktige konsekvenser også for store sykdomsgrupper som hjerte/kar, overvekt og type 2 diabetes. Det forebyggende helsearbeidet med vekt på kosthold og aktivitet er undervurdert og vil i fremtiden kreve mye av leger og klinisk ernæringsfysiologer.

- Hva vil du si er det største problemet når man som allmennpraktiker skal gi pasienten kostholdsråd?

- Allmennpraktikeren har ofte har dårlige kunnskaper sjøl, for dårlige hjelpemidler og det sikkert kunne vært bedre kurs. Selv om vi har litt ernæring her i Oslo og også i Bergen, har forebyggende helsearbeid ikke den statusen det må få i framtiden. Det er viktig å kunne kommunisere med folk når man sitter på legekontoret. Folk kan generelt ikke så mye om ernæring og blir lett forvirra. Hvis man ser på hva de store, tunge organisasjonene mener om kosthold og helse, enten man snakker med Revmatikerforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke eller Kreftforeningen, er kostholdsrådene forbausende like. Folk i helpeapparatet må lese seg opp for å ha et godt fundament for å kunne veilede pasienter.

   Forebyggende helsearbeid krever også mye oppfølging. Dette er en utfordring som jeg ikke tror noen har en fasit på. Det har blitt gjort noen interessante forsøk. Oppe på Romsås har bydelsoverlege Anne Karen Jenum jobbet med type 2 diabetikere i en stor innvandrer gruppe. Her har hun involvert hele nærmiljøet. Hun skrev om dette i doktorgraden sin og har publisert artikler i Tidskrift for Norsk Legeforening. Det er et eksempel på et prosjekt som har gått over lengre tid med gode effekter, da også preventivt for mange av pasientene som er overvektige.

   Generelt bør jo leger bli flinkere til å samarbeide med klinisk ernæringsfysiologer og da må bør man vite hvor man finner dem. De som jobber med pasientgrupper hvor dette er veldig relevant, bør ha et godt samarbeide med ernæringsfysiologer og også fremme faget i sykehussammenheng.

   Som allmennpraktiker blir det litt verre, da er man ikke i sykehussystemet, og må henvise til poliklinikker og til private aktører. Man må vite hvilke som er gode. Det er en forening som heter KEFF – Kliniske Ernæringsfysiologers Forening som kan være en innfallsport. Det er også mye godt brosjyremateriell på nettsidene til Helsedirektoratet. Så må man høyne eget kunnskapsnivå om ernæring, rett og slett kunne mer om matens betydning for helsa. Rådene man gir folk, må man ha kunnskapsbasis. Grønn resept ble ikke spesielt populært hos legene da det ble lansert i sin tid. Ideen var å bruke kostholds og aktivitetsveiledning, især for pasienter med hjerte- og kar sjukdommer. Det kan imidlertid være at ordet resept gir feil assosiasjoner? Man kan kanskje heller jobbe med livsstilsintervensjoner og grupper? Det er bare fantasien som setter begrensninger. Grunntankegangen er at ernæring må bli en selvfølgelig del av det forebyggende helsearbeidet. En stor utfordring i det framtidige helse-Norge.

Oz

From the Tedddy Bear Hospital