La maten være din medisin
Å komme inn i ernæringsdelen på preklinisk institutt er som å komme inn i det mest fantastiske kontorlandskap. Dørene er i vakker glasskunst av Guttorm Guttormsgård, det er pastellfargede vegger og utsikt over byen fra pauserommet. En blid professor Svein Olav Kolset ønsker velkommen.
- Mat er jo noe av det man utsetter kroppen mest for, kan du si noe om matens innvirkning på medisiner?
- Dette er et bredt felt. En del medikamenter som for eksempel antikoagulanter er avhengig av visse strukturer som K-vitamin kan interferere med. Man må altså passe på K-vitamin inntaket hvis man går på antikoagulanter. Antihypertensiva kan bli påvirket av kjøtt og lakris, men dette blir litt for spesielt interesserte. Én ting er imidlertid viktig i disse overvektstider; en del psykofarmaka påvirker appetitten. Man vil da i tillegg til de psykiatriske problemene få en overvektsproblematikk. For mange blir dette et kjempeproblem. Her oppe på Gaustad, er et noen som har jobbet målretta med å bruke fysisk aktivitet i behandlingen for psykiatriske pasienter. Der tror jeg det er mye å hente. Fysisk aktivitet i seg selv er positivt for mental helse. Dette er litt på sida av det vi snakker om med ernæring, men jeg tror det er viktig som student å være klar over den problematikken, da det er dere som kommer til å møte den.
- Kunne du fortelle litt om ernæring som kunnskapsbasert fag?
- Vi har de nordiske ernæringsanbefalingene som kom på engelsk for første gang nå i 2004 (Nordic Nutrition Recommondations, ISBN 92-893-1062-6). Boken er et kjempearbeid og viser at man hele tiden overvåker kunnskapsutviklingen. Nye grupper går nå igjennom all tilgjengelig litteratur og skriver nye anbefalinger som da vil komme ut om noen år. Nytt er også at man kommer med aktivitetsanbefalinger.
Fysisk aktivitet er en så integrert del av ernæring at man ikke kan tenke seg det ene uten det andre. Noe av utfordringen, er å oversette disse anbefalingene til matvarebaserte råd. Det er noe ernæringsrådet arbeider med nå. I stedet for å si at man skal spise så så mye karbohydrater, anbefaler man mye av visse matvarer og mindre av andre. Matvareindustrien følger dette til en viss grad opp med nøkkelhullmerking, da i håp om at forbrukeren blir mindre forvirra av alle matvaretypene i butikken. Boken er et sterkt hjelpemiddel for de som skal jobbe mye med aktiv kostholdsveiledning. Man trenger ikke lese hele, men bruker den som en oppslagsverk. Anbefalingene er et nyttig kunnskapsinstrument i ernæringsfeltet.
- Som gammel lærer, er det veldig fristende å spørre et par pedagogiske spørsmål. Hva mener du er det viktigste grepet man kan gjøre kostholdsmessig for å hjelpe kroppen til bedre livskvalitet?
- Man kan si en del generelle ting om kosthold, men man også rette råd spesielt til definerte undergrupper, da generelle kostholdsanbefalingene på befolkningsgruppebasis, eller spydspissing mot barn, unge, eldre eller mot de som er i ferd med å bli overvektige. Det er vanskelig å framheve én ting. Likevel er det en del generelle anbefalinger: Man skal passe på fettinntaket sitt, både fordi metta fett ikke er gunstig og fordi fett i seg selv inneholder mye kalorier.
Man skal øke inntaket av grove kornprodukter, både fordi det bedrer tarmfunksjon, og fordi det bedrer glukosekontroll for de som har vanskeligheter med å regulere blodsukkeret. Det kan også regulere kolesterolstoffskiftet, og gir deg et rikere kosthold enn om du bruker loff og enklere brødsorter. Du får i deg masse ekstra mikronæringsstoffer på denne måten. Dette er ofte undervurdert debatter. Man får mye gratis ved å bruke helkornsprodukter.
Så er det dette med mer frukt og grønt. Vi ligger ikke så godt an selv om vi har hatt flere kampanjer på det. Det er mye mer å hente, men nå snakker vi om forebyggende helsearbeid, og det er noe av det vanskeligste som finnes. Frukt og grønt inneholder mange nyttige næringsstoffer, og spiser du mye av det, får du ned kaloriinntaket ditt. Det er en sekundæreffekt som er veldig vesentlig og på mange måter undervurdert.
Man snakker om tallerkenmodellen hvor man deler tallerkenen i to og lar grønnsakene fylle halve tallerkenen. Hvis du får folk til å gjøre det, har du lagt et godt grunnlag for helse og vektreduksjon. Et økt fiskeinntak er også en fordel. Det kommer mer og mer data som viser at flerumetta fett i fisk har antibetennelseseffekter som kan være veldig gunstige for folk som går med kroniske sykdommer. Dette fettet kan også være med på å dempe noe av den inflammasjonsresponsen som kommer som en sekundæreffekt hvis man har overvekt og type 2 diabetes. Veldig mange av de generelle anbefalingene får viktige konsekvenser også for store sykdomsgrupper som hjerte/kar, overvekt og type 2 diabetes. Det forebyggende helsearbeidet med vekt på kosthold og aktivitet er undervurdert og vil i fremtiden kreve mye av leger og klinisk ernæringsfysiologer.
- Hva vil du si er det største problemet når man som allmennpraktiker skal gi pasienten kostholdsråd?
- Allmennpraktikeren har ofte har dårlige kunnskaper sjøl, for dårlige hjelpemidler og det sikkert kunne vært bedre kurs. Selv om vi har litt ernæring her i Oslo og også i Bergen, har forebyggende helsearbeid ikke den statusen det må få i framtiden. Det er viktig å kunne kommunisere med folk når man sitter på legekontoret. Folk kan generelt ikke så mye om ernæring og blir lett forvirra. Hvis man ser på hva de store, tunge organisasjonene mener om kosthold og helse, enten man snakker med Revmatikerforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke eller Kreftforeningen, er kostholdsrådene forbausende like. Folk i helpeapparatet må lese seg opp for å ha et godt fundament for å kunne veilede pasienter.
Forebyggende helsearbeid krever også mye oppfølging. Dette er en utfordring som jeg ikke tror noen har en fasit på. Det har blitt gjort noen interessante forsøk. Oppe på Romsås har bydelsoverlege Anne Karen Jenum jobbet med type 2 diabetikere i en stor innvandrer gruppe. Her har hun involvert hele nærmiljøet. Hun skrev om dette i doktorgraden sin og har publisert artikler i Tidskrift for Norsk Legeforening. Det er et eksempel på et prosjekt som har gått over lengre tid med gode effekter, da også preventivt for mange av pasientene som er overvektige.
Generelt bør jo leger bli flinkere til å samarbeide med klinisk ernæringsfysiologer og da må bør man vite hvor man finner dem. De som jobber med pasientgrupper hvor dette er veldig relevant, bør ha et godt samarbeide med ernæringsfysiologer og også fremme faget i sykehussammenheng.
Som allmennpraktiker blir det litt verre, da er man ikke i sykehussystemet, og må henvise til poliklinikker og til private aktører. Man må vite hvilke som er gode. Det er en forening som heter KEFF – Kliniske Ernæringsfysiologers Forening som kan være en innfallsport. Det er også mye godt brosjyremateriell på nettsidene til Helsedirektoratet. Så må man høyne eget kunnskapsnivå om ernæring, rett og slett kunne mer om matens betydning for helsa. Rådene man gir folk, må man ha kunnskapsbasis. Grønn resept ble ikke spesielt populært hos legene da det ble lansert i sin tid. Ideen var å bruke kostholds og aktivitetsveiledning, især for pasienter med hjerte- og kar sjukdommer. Det kan imidlertid være at ordet resept gir feil assosiasjoner? Man kan kanskje heller jobbe med livsstilsintervensjoner og grupper? Det er bare fantasien som setter begrensninger. Grunntankegangen er at ernæring må bli en selvfølgelig del av det forebyggende helsearbeidet. En stor utfordring i det framtidige helse-Norge.
